En kirke for natten

Sjømannskirken gir husly til noen av Londons hjemløse de kalde vintermånedene.

Denne reportasjen er hentet fra Sjømannskirkens magasin HJEM nr. 1, 2017

Tekst og foto: Marte Kvam Eide

Sør for Thamsen og øst for London Bridge, strømmer det lys ut fra vinduene til den norske sjømannskirken. Gatene rundt er stille, de kalde vindene rasler i trærne, mens trafikken durer jevnt fra den nærliggende tunellen. Tiden da bydelen Rotherhithe var full av sjøfolk er over, det er andre behov som er mer gjeldene nå. I flere år har de lokale kirkene i den fattige bydelen Southwark tatt imot hjemløse gjester i de kaldeste vintermånene gjennom prosjektet ROBES. For første gang har også Sjømannskirken i London tatt del i prosjektet.

– Vi er primært en kirke for nordmenn i utlandet, men vi kan ikke skyve under teppet at vi også er kirke i en av de fattigste bydelene i London, sier sjømannsprest Jens Bjelland Grønvold.

Han tok initiativ til at sjømannskirken skulle delta i prosjektet fra midten av november til slutten av januar.
– Som kirke har vi et samfunnsansvar. Vi kan ikke ignorere det som skjer rundt oss, sier sjømannspresten.

SENG, MAT OG DUSJ.

Hver tirsdag kveld tar sjømannskirken imot en gruppe på rundt 15 hjemløse. De får servert to måltider, en feltseng inne i kirkerommet og mulighet til å ta seg en varm dusj. Sosialt samvær og sjakkspilling er anerkjente bonuselementer.

– Vi ser hjemløse på gata hver dag på vei til og fra jobb. Det føles godt å kunne utgjøre en ordentlig forskjell for en del av disse, sier Jens.

Klokken 17.30 ankommer kveldens frivillige. Noen skal lage middag, andre skal prate med gjestene utover kvelden og være nattevakter. Ingvild Bugge og Sarah Kloster er to av dem, og får en kort gjennomgang av opplegget fra sjømannspresten. Jens Bjelland Grønvold forteller dem om hvordan uken har gått for de andre kirkene og om det har skjedd noe uvanlig.

– Noen av gjestene har ikke møtt opp til alle overnattingene. Vi vet ikke helt hvorfor, men vi får se om de kommer til oss i kveld.

Både Bugge og Kloster har ektemenn som jobber i NATO og ble kjent med hverandre i London. De er begge spente på hvordan kveldens vakt vil bli.

– Jeg har hørt mye positivt om prosjektet, det virker veldig meningsfullt, sier Bugge som er med for første gang.

Vertskap Line Ådland gjør klart til servering av kveldens måltid. 

GUD VISTE VEI


På kjøkkenet tilbereder de frivillige kveldens middag.
– Vi er så heldige, både matkjeden Tesco og Borough Market donerer mat til prosjektet, forteller husmor Line Ådland.
– Vi vet aldri helt hva vi får av ingredienser, så jeg bruker som regel formiddagen på å finne passende oppskrifter til middagen. En morsom utfordring!

Når klokken nærmer seg 18 begynner de første hjemløse å komme. De «sjekkes inn» og får utlevert navnelapper og poser med sengetøy og håndkle. Sengene for mennene er spredt utover kirkerommet med altertavlen bakerst, mens kvinnene, som er betydelig færre, har fått plass på lekerommet.

Snart fylles Sjømannskirken opp av flere hjemløse. Baboucarr (36) fra Gambia er en av dem.
– Jeg kom til London for ti år siden, sier han.

Han forteller om ekskjæresten sin, om hvordan han stod på for å lære seg engelsk, og drømmen om å en dag studere på universitetet.
– Jeg vil tilbake til hjemlandet, jeg vil hjelpe folket mitt. Baboucarr smiler bredt. Han virker ikke motløs, tvert imot.
– Gud viser veien. Det var Han som førte meg hit, sier han og peker mot kirketaket.

ENSOMT PÅ GATA.

Etter hvert har de hjemløse funnet seg vel til rette i Sjømannskirken. Ross fra Tsjekkia tar pianoet i bruk. Klokken 19 serveres middagen, lekre retter plasseres på langbord midt i rommet. En etter en forsyner gjestene seg, både to og tre ganger. Mange er sultne og slitne etter lange dager ute i London-kulden.

– Dette er favorittkirken min! Utbryter en av de hjemløse. Han ønsker ikke å si navnet sitt, men deler gjerne om sine opplevelser.
– Her blir vi tatt så godt vare på. Vi trenger sosialt samvær vi også, det er ensomt å leve på gata, sier han.

Etter en stund blir desserten servert. Riskrem, rød saus og skillingsboller.

Klokken 22 slukkes lysene i Sjømannskirken.
– Vi er tre personer som sover her sammen med gjestene. Nattskiftet er delt inn i tre slik at det alltid er en av oss som er våken, i tilfelle det skulle være behov for noe, forklarer Jens Bjelland Grønvold.

Gjestene kryper opp i feltsengene sine og ønsker god natt til hverandre.

TIDLIG FROKOST

Neste morgen er de frivillige oppe klokken 6 for å lage frokost til overnattingsgjestene.
– Det som er så flott med dette prosjektet er at vi får involvert frivillige som ikke nødvendigvis har en tilknytning til kirken fra før, sier menighetspedagog Astrid Sandvand Dahlen og rører rundt i eggerøra.

Ingvild Bugge, som hadde siste nattevakt, inviterer gjestene til å forsyne seg med te og kaffe.
– Det som slår meg er at de er helt vanlige mennesker, noen av dem har jobb og familie, men av ulike grunner så har livet gått litt skeivt.

Etter at alle har spist seg mette av frokosten, pakker de sammen sakene sine og hjelper sjømannspresten med opprydningen. Noen gir klemmer, andre foretrekker håndtrykk.

Baboucarr smiler og ser seg rundt i kirkerommet som har gitt ham en god natts søvn.
– Vi sees neste uke, sier Baboucarr og strekker ut hånden mot sjømannspresten.

Så går den unge mannen fra Gambia mot døra med en slitt sekk over ryggen, og forsvinner ut i Londons gater.