Kirkebyggerne

I takknemlighet for at hun ikke døde for tre år siden, har Ellen og Per G. Braathen brukt seks millioner kroner på å bygge ny sjømannskirke på Mallorca.

Denne saken er hentet fra HJEM nr.4, 2016

Tekst: Linn Mevold Skogheim, Foto: Morten Opedal

Han kommer inn porten til den nye sjømannskirken på Mallorca med en postkasse i den ene hånden og en vannpumpe i den andre. Per G. Braathen (55) hilser hyggelig, men raskt.

– Unnskyld, men jeg må bare ordne noe først, sier han, og går bort for å koble vannpumpen til fontenen.

Hun kommer rolig og smilende. Tar hånden mot hjertet.

– Å! Det var så godt å se det norske flagget da vi nærmet oss!

Ellen Braathen (50) har ikke vært på tomten siden flaggstangen kom på plass. Nå hilser hun varmt på Sjømannskirkens medarbeidere og skryter av hvor flott det er blitt her. For tre år siden lå hun dødssyk på et sykehus ikke langt unna.

BEHOV

Mallorca var den første charterdestinasjonen for norske turister, og Sjømannskirken etablerte seg på øya i 1987. I dag er det rundt 400 fastboende nordmenn her og 200 000 nordmenn besøker ferieøya årlig. Den tidligere nedleggingstruede sjømannskirken hadde lenge holdt til i enkle og lite hensiktsmessige lokaler ved stranden i Magaluf, da sjømannsprest Jan Oddvar Skisland i fjor søkte råd. Han kontaktet reiselivs mannen Per G. Braathen, som tidligere hadde sittet i kirkerådet på middelhavsøya.

– Han engasjerte seg raskt og skjønte at vi trengte ny kirke, sier Skisland.

Etter hvert fant de en enebolig som kunne bygges om til sjømannskirkens bruk, med kirkerom, kafé og leilighet for medarbeiderne. Braathen kjøpte bygget, pusset opp i samarbeid med kirken, og fikk med seg venner og kjente til å donere gaver til inventar. Ett år senere ble den nye sjømannskirken på Mallorca vigslet i mai 2016.

– Den nye sjømannskirken hadde ikke vært mulig å realisere uten Ellen og Per G. Braathen sitt engasjement og bidrag. Det er vi svært takknemlige for, sier Skisland.

NÆR DØDEN

–Jeg får ikke øynene bort fra altertavlen, sier Ellen og smiler.

I kirkerommet har kunstneren Per Fronth akkurat hengt opp sin store altertavle i vev, med motiv fra Atlanterhavet. Ekteparet Braathen sitter sammen på en kirkebenk. De forteller om sin kjærlighet til Mallorca gjennom 16 år, om 17. mai-feiringen med de tre barna i sjømannskirken på 2000-tallet, at Sjømannskirken gir trygghet og hvorfor de syns det er viktig at nordmenn får en god møteplass på øya. De snakker om Per G. Braathens oppstart som reiselivsguide i Magaluf i 1979, fly-arvingens karriere i reiselivsbransjen og at de i dag blant annet eier Dyreparken i Kristiansand.

Men hvorfor vil de egentlig bygge sjømannskirke?

–Etter at jeg ble syk for tre år siden ser jeg litt annerledes på livet, sier Ellen.

–Du var jo i prinsippet død, sier Per og setter seg nærmere kona.

–Ja, men det er jeg ikke nå!

Ellens stemme brister litt. Hun summer seg og smiler.

–Så jeg hadde bare så innmari lyst til å gi noe tilbake.

Hun tørker en tåre og ektemannen legger armen rundt henne. Da Ellen nylig fylte 50 år ønsket hun seg penger til den nye altertavlen. Hun rensker stemmen. Snakker litt høyere og tydeligere nå mens hun ser rett på det store kunstverket. 

–Jeg er veldig takknemlig for at jeg har så gode venner som også syns det er stort å få være med på å gi tilbake.

I 2013 skulle Ellen bare innom sykehuset for en enkel kikhullsoperasjon. Men så gikk det veldig galt. Ektemannen fikk telefon om at legene ikke trodde hun ville overleve.

–Ellen lå i koma og var over på den andre siden. Hadde hun ikke vært i god form så hadde hun dødd. De som var på intensivavdelingen sa at det var et under at hun overlevde. Det var ganske dramatisk i to dager. Det var en sånn opplevelse jeg ikke vil unne noen, sier Per.

Det tok to år før Ellen ble helt frisk igjen.

–Jeg er så takknemlig for at jeg fikk våkne opp og se hvor bra jeg har det. Jeg er takknemlig for å være i live og for at jeg har fått oppleve gleden ved å få lov å være! I hverdagen er det er lett å glemme hvor heldig vi er. Så jeg er ekstremt takknemlig for at jeg har fått bli oppmerksom på hvor sårbart livet er.

Samtidig kjente hun på viktigheten av å ha en relasjon til kirken igjen.

–Jeg kjente veldig på en trygghet og en følelse av at det var noen der som ville at jeg fortsatt skulle være her. Det er noe større som passer på deg. Det syns jeg var veldig fint, også overfor barna våre. Jeg har alltid sett på meg selv som troende, men nå har jeg mye mer tyngde i min egen tro. Da var det naturlig å gi noe til Sjømannskirken.

VILJESTERK

–Det ble penere!

Per ser fornøyd på sjømannspresten som akkurat har spikret fast den nye postkassen ved inngangsporten. Han har vært innom mye i det siste for å få på plass de siste detaljene.

På åpningsdagen sitter ekteparet Braathen stolt på første benk under vigslingsgudstjenesten av den nye sjømannskirken. Kirkerommet er overfylt og folk sitter på ekstra stoler utenfor begge inngangene. På alteret står en trearmet sølvlysestake fra 1300-tallet, gitt i gave fra noen av Braathens venner.

–Vi har fått mange av dem vi kjenner, som har hus her på øya til å bidra. Det er hyggelig. Man må jo presse litt på, og bruke de kontaktene man har, sier Per og ler.

Den viljesterke forretningsmannen har inngått flere gode avtaler i forbindelse med byggingen av den nye kirken. Etter harde forhandlinger om huskjøpet insiterte han på at megleren skulle gi halvparten av sin fortjeneste til Sjømannskirken.

–Hvorfor skal det ikke være sånn? Hvis du har makt i dine hender i en sånn situasjon så kan du få til ting!

Byggmesteren får heller ikke ta noen fortjeneste, og alle som har levert inventar har blitt utfordret til å gi noe ekstra til sjømannskirken. Han som laget kirkebenkene måtte levere to ekstra stoler. Totalt har ekteparet brukt nærmere seks millioner kroner på å kjøpe, og pusse opp, det nye kirkebygget. Sjømannskirken får langtidsleie til samme pris som de gamle strandlokalene i Magaluf og leiligheten de leide til medarbeidere.

–Jeg syntes det hyggelig med liv i kirken og det er derfor helt topp å kunne kombinere kirke og kafé med bolig for ansatte, sier Per.

Han har sørget for at bygget er ordentlig og vedlikeholdsfritt i lang tid slik at Sjømannskirken får lavest mulig utgifter. Nå håper ekteparet Ellen og Per G. Braathen at Sjømannskirken på Mallorca nå får økte inntekter med flere bryllup og utleie av kirkerommet.

–Vi gjør jo dette fordi vi synes Sjømannskirken har en god holdning til mennesker generelt. Vi vet at de gjør ekstremt mye bra for syke, gamle og folk som kommer med problemer. Ofte kan kristne miljøer være selektive, men Sjømannskirken er et sted som er åpent for alle, og det er viktig.

Sju år gamle Selin Smeby danser foran altertavlen laget av kunstneren Per Fronth. Motivet heter "Indre fred" og er fra Atlanterhavets horisont.