Lett å unngå, enkel å nå

På en utpost i Nordsjøen jobber 116 oljearbeidere tett på hverandre 14 dager i strekk. Vi ble med sjømannspresten på plattformbesøk.

Denne reportasjen er hentet fra Sjømannskirkens magasin HJEMnr. 6 2017

Tekst: Inge Mørland og Morten Opedal
Foto og video: Morten Opedal 

Et Sikorsky-helikopter kretser inn for landing på oljeplattformen Brage, 125 kilometer ut i havet, vest for Bergen. En gjeng offshorearbeidere hopper ut på dekket. De er klare for to uker med 12-timersskift. I trappen møter de trippende kollegaer, som er klare til å dra hjem og ha fire uker av.

Annstein Lothe (62) ligner til forveksling de andre arbeiderne i oransje redningsdrakter, men han har et helt annet oppdrag. Han er sjømannsprest på Brage og seks andre plattformer i Nordsjøen.

– Jobben min handler først og fremst om å være tilgjengelig for de som tilbringer store deler av livet sitt offshore. Det spesielle med denne tjenesten er at jeg ikke bare er gjest på arbeidsplassen deres, men også i deres hjem, sier Lothe, og fisker opp en lapp fra innerlommen med lugar- og livbåtnummer på.

– På mange måter kommer jeg mye tettere innpå folk her enn i kirken.

PREST I KJELEDRESS

Solen skinner over Brage-feltet i dag. Fra lugarvinduet på boligdelen, skimter Annstein Lothe Oseberg-plattformene i det fjerne, Oseberg A, B og D. Ellers er det bare et hav med hav.

– Utsikten er upåklagelig, smiler han, og lukker døren til lugaren for å gjøre det han liker best: Møte mennesker. Brage har 116 oljearbeidere om bord, fordelt på dag- og nattskift. Mekanikere, kranførere, borere, sykepleiere, rengjørere og kokker er i full sving over hele plattformen. For Lothe betyr det vandring i trange korridorer, opp og ned trapper, forbi et utrolig virvar av rør, ventiler og ratt. Han opererer uten fast møtested, og uten prestesnipp.

– Jeg tror terskelen for samtaler blir lavere når jeg er til stede i deres hverdag. Det skaper en nærhet og et kameratskap, som også er verdifullt for meg, sier Lothe.

Han går rundt i kjeledress som alle andre, med den gule og blå Wintershall-logoen på brystet, men med en hjelm som det står «prest» på.

Ragnar Nordstrøm (t.h.) og Annstein Lothe møtes ofte om bord, både på jobb og fritid.

– Neimen, Annstein? roper Ragnar Nordstrøm (51) idet sjømannspresten kommer inn på mekanisk avdeling.
– Jeg kjente deg nesten ikke igjen med klær på.

Begge bryter ut i latter. Nordstrøm har arbeidet offshore i 21 år og har møtt Lothe ved flere anledninger tidligere. Forrige gang var i den lille badstua på plattformen.

SIKKERHET PÅ SOKKELEN.

Lothe prøver å treffe flest mulig fra begge skiftene de dagene han er ute. Noen ganger blir det lengre samtaler, andre ganger bare et «takk for sist» og «sees til middag». Nå går turen videre til kontrollrommet, selve «hjernen» på Brage. Her overvåkes og styres oljeproduksjonen. Lothe har byttet ut kjeledressen med en hvit skjorte med Sjømannskirkens logo på. Her dukker plattformsjef Øyvind Daae Frøyseth (53) opp bak en rad av skjermer.

– Takk for sist, sier Lothe og rekker ut hånden. Frøyseth har jobbet offshore i over 25 år og vært plattformsjef på Brage siden 2015. Han har bare gode erfaringer med prestenes rolle i det høyteknologiske miljøet.

– Det betyr mye for oss her ute at Annstein kommer på besøk. Å jobbe i Nordsjøen innebærer lange, harde arbeidsdager, avskåret fra familie og det vanlige sosiale livet. Det kan være tøft. I tillegg er det mange forskjellige oppgaver og yrker som må arbeide sammen for at alt skal fungere. Den minste feil kan få store følger for både mennesker og natur.


Plattformsjef Øyvind Daae Frøyseth (i midten) forklarer hvordan produksjonen overvåkes og styres fra kontrollrommet.

– På Brage setter vi helse, miljø og sikkerhet svært høyt. Det er mye som kan gå galt på en plattform, derfor er det viktig at våre ansatte har det bra, både fysisk og psykisk. Har man problemer med seg i bagasjen hjemmefra eller på jobben, og ingen å snakke med det om, kan man bli ukonsentrert i en arbeidssituasjon hvor det er nødvendig å være fokusert. Å ha en sjømannsprest som kan lytte til våre tanker og bekymringer, saker som kan være vanskelig å fortelle til arbeidsgiver eller kollegaer, blir høyt verdsatt, sier Frøyseth.

GODT KOLLEGAFELLESSKAP.

Neste stopp på rundturen er kjøkkenet. Sultne oljearbeidere har nettopp fått servert kjøttkaker, kalkunbryst og fisk til middag. Kokk Stine Rotneim (33) tar seg en velfortjent pause.

– Det er veldig kjekt å få besøk av Annstein. Han er en person jeg kan prate med om alt.

Hun er ikke i tvil om at sjømannsprestens tilstedeværelse er et stort pluss for miljøet.

– Jeg tror og håper at jeg kan være en avlasting om bord, at dere opplever at dere kan snakke fortrolig med meg om personlige og vanskelige saker. Samtidig ser jeg at mange av dere er gode kolleger som gjør en viktig innsats med å ta vare hverandre, responderer Lothe.

Rotneim smiler.

Kokk Stine Rotneim sørger for at oljearbeiderne får et godt og sunt kosthold.

– Det er en av mange grunner til at jeg trives her. Brage er jo mitt andre hjem, sier hun.

I etasjen over kantinen, i det store, lyse oppholdsrommet med havutsikt (så klart), sitter noen oljearbeidere rundt et bord. Annstein forsyner seg med en kopp kaffe og setter seg ned. Det er avslappet stemning og praten går om hva som er best: å jobbe dag eller natt? Meningene er delte, men én ting er de enige om:

– To uker går fortere når man har det bra.

HELIKOPTER-ULYKKEN.

Krisen i oljenæringen har rammet mange bedrifter og oljearbeidere hardt de siste årene. Over 40 000 jobber har forsvunnet siden 2014. Noen lysglimt har imidlertid
vært å spore i statistikken det siste halvåret, og det blir et naturlig samtaleemne når sjømannspresten er på besøk. Det blir også den tragiske helikopterulykken utenfor Turøy i april i fjor, hvor 13 mennesker mistet livet på vei hjem fra Gullfaks B. En ulykke som fortsatt preger hele bransjen.

Inne på et av Brages møterom er flere oljearbeidere samlet. Annstein Lothe blir ofte bedt om å holde kurs og foredrag når han er om bord. Erfaringene etter Turøy-ulykken er tema denne gang. Etter en kort orienteringsrunde fra plattformsjefen, overlates rommet til sjømannspresten.

Sjømannsprest Annstein Lothe snakker om erfaringene sine etter Turøy-ulykken.

– Det er ikke for å grave opp dårlige minner at jeg snakker om dette. Jeg ønsker å fokusere på oppfølgingen fra oljeselskapet og alt arbeidet som ble lagt ned for å ivareta de pårørende. Vi må få frem det gode arbeidet som gjøres og gi trygghet til våre nærmeste ved slike hendelser, sier Lothe, som selv var med båten som to
dager etter ulykken tok pårørende ut til Turøy.

Det er en lydhør forsamling. Flere tørker tårer underveis i foredraget.

– Det var en brutal ulykke som påvirker alle som jobber offshore, inkludert oss sjømannsprester som også sitter i disse helikoptrene. Den berører alle på land som har familie offshore, og som tenker det kunne vært min mann, min kone eller mitt barn, sier Lothe.

MENINGSFULL TJENESTE

Etter foredraget går sjømannspresten videre. Utenfor treningsrommet stopper han opp og hilser på to oljearbeidere som straks skal i gang med nattskiftet. Det har blitt kveld på plattformen, men her jobbes det døgnet rundt, 365 dager i året.

Om et par dager lander helikopteret med et nytt arbeidslag og henter et annet tilbake til fastlandet. For Lothes del går turen først hjem til Ellingsøy utenfor Ålesund. Så reiser han videre for å besøke Sleipner, Draupner, Gudrun, Gina Krog, Draugen og Alvheim. I løpet av et år reiser sjømannspresten på mange, men korte turer offshore. Som oftest tre til fire døgn på hvert sted. Slik har det vært siden hans første Nordsjø-tur i 2008.

– Det er et privilegium å få reise ut på plattformene og være en del av mannskapet. Prestetilbudet offshore er et spleiselag mellom Sjømannskirken og Norsk olje og gass, men det er viktig å understreke at jeg ikke har rapporteringsplikt overfor ledelsen. Jeg er en samtalepartner for alle, og skal være enkel å nå, og lett å unngå. Jeg er her på oljearbeidernes premisser. Det er det som gjør jobben min så meningsfull.