Skipsbesøk i turistenes mekka

Takket være Dagfinn Misjes engasjement får norske sjøfolk besøk av Sjømannskirken om bord når de ankommer Gran Canaria.

Denne saken er hentet fra HJEM nr. 1, 2016.

Dagfinn Misje peker til høyre ut av vinduet mens han kjører sakte langs kaien i Las Palmas, verdens fjerde største bunkringshavn.

– Ja, dette skipet har også skiftet navn og eier.

Han har oversikt over de fleste skipene vi passerer, enten de er på verkstedopphold eller venter på mannskapsskifte.

– Skipsbesøkene er et viktig holdepunkt for meg. Jeg har gjort dette i 19 år nå, sier han.

De siste fem årene er det norske sjøfolk på Gran Canaria som har fått gleden av hans engasjement. Tidligere har han besøkt skip i blant annet Gøteborg, Lisboa og Houston.

– Det var daværende bestyrer Karl Hjelmeland ved Sjømannskirken på Gran Canaria som oppfordret meg til å sjekke havnen i Las Palmas.

Misje parkerer bilen like foran et hvitt og mørkeblått fartøy. Vi er fremme ved skipet som skal få besøk i dag, Island Duchess.

PRIORITERT OPPGAVE
I fjor ble det gjennomført 2843 skipsbesøk i regi av Sjømannskirken, og Gran Canaria var et av stedene med flest skipsbesøk i hele verden. Til sammen ble det registrert 165 skipsbesøk i Las Palmas dette året.

Misje tror dette blant annet skyldes at mange av de andre sjømannskirke-havnene har andre typer skip, der de aller fleste er utflagget og bemannet med utlendinger. I Las Palmas er hovedtyngden av skip med nordmenn om bord enten supply- eller seismikkskip.

– Det har det vist seg at Las Palmas har langt flere anløp enn de fleste av oss trodde da vi begynte å besøke båtene. For oss har skipsbesøk blitt en prioritert oppgave, sier han.

Ifølge Misje er en slik prioritering viktig av flere grunner.

– Både samarbeidsavtaler med rederier, navnet organisasjonen bærer og vår historie forplikter oss. Jeg reagerer negativt når en begynner å snakke om mangel på ressurser som en unnskyldning for å nedprioritere havnen. Man får til det man vil!

LETER ETTER NORDMENN

Før Misje begynte å jobbe som diakonal medarbeider på Gran Canaria, var det nesten ingen som dro på skipsbesøk til nordmenn i Las Palmas, men nå kommer de fleste under radaren til denne veteranen.

Ved hjelp av nettsiden Marine Traffic kan Misje få oversikt over hvilke skip som ligger i havnen. Det er ikke alltid like lett å finne ut hvor man finner nordmenn om bord, så ofte må Misje også ringe for å undersøke nærmere.

Ved cruisehavnen og verkstedet kan det av og til være vanskelig å komme om bord. Da bruker Misje å ringe rederiet for å få kontaktinformasjon til mannskapet slik at han kan melde sin ankomst. Han må deretter oppgi navn og passnummer for å slippe inn på havneområdet. 

Misje går opp leideren og begynner straks å lete etter mannskapet.

– Ja, god dag! Hvordan står det til hos dere, spør Misje. Han har funnet kaptein Asgeir Karlsen som ønsker ham velkommen om bord.

33 år gamle Karlsen har jobbet i Island Offshore i syv år. Han setter pris på å få besøk av Sjømannskirken når han er på jobb.

– Første gang jeg møtte noen fra Sjømannskirken var i Kristiansund i 2010. Og da jeg jobbet i Nordsjøen var jeg ofte innom Sjømannskirken i Aberdeen, forteller han.

Kaptein Karlsen setter på kaffetrakteren og nikker til en av de andre på båten som stikker innom for å si hei.

– Det er godt å vite at Sjømannskirken er her for oss. Ofte er det jo folk som Dagfinn som kjenner stedet godt, sier han.

Island Duchess er et av de mange skipene som ligger i havnen i Las Palmas. Forsyningsfartøyet har ligget der i et par uker nå. De venter på oppdrag i spotmarkedet.

MINDRE TRO

Misje går videre for å snakke med resten av mannskapet. Han finner fort noen fra hjemtraktene, eller «himante» som han selv sier på sin klingende karmøydialekt. De snakker om fotball, været og skipene i havnen. De dype samtalene om personlige problemer er det ikke så mange som tar opp lenger.

– Tidligere var det vanligere at folk kom bort til meg og fortalte at de gjerne ville sette seg ned i lugaren og snakke om tro eller om noe som skjedde i livet deres. Det opplever jeg ikke så mye nå, forteller Misje.

Den første gangen han gikk på skipsbesøk var i Gøteborg i 1973. Den gangen hadde alle båter med norsk flagg et mannskap på mellom 30 og 40. Sjøfolkene hadde lang seilingstid og avisbunken fra Sjømannskirken var et kjærkomment avbrekk.

– Det var også viktig for dem å besøke Sjømannskirken slik at de kunne ringe hjem. Det var en annen verden, sier han.

IDENTITET OG HISTORIE
I dag møter Misje mange unge som aldri har snakket med noen fra Sjømannskirken før. Det er langt mellom veteranene.

– Dersom jeg finner eldre sjøfolk om bord mimrer vi ofte om gamle dager. Det er veldig fint, sier han. For Dagfinn Misje er det en glede å gå på skipsbesøk selv om tidene har forandret seg mye siden første gang han gikk om bord. Når avisbunken er borte og de fleste har smarttelefonen i lommen, må man kanskje by enda litt mer på seg selv.

– Jeg synes det er viktig å vise at vi ikke har glemt sjøfolkene våre. Det var jo de som dannet grunnlaget for Sjømannskirken. Det handler om vår identitet og vår historie, sier han.