SOL OG SAMVÆR

Venner, prat og vafler er viktigere enn Gud når nordmenn oppsøker Sjømannskirken, viser fersk studie

Artikkelen er hentet fra magasinet HJEM Nr. 6, 2015

MASTEROPPGAVEN

Spørreundersøkelsen som ligger til grunn for diakon Lise Opdahls studie, ble gjort blant 347 besøkende på følgende stasjoner: Albir/Villajoyosa, Costa del Sol, London og København. 60 prosent av respondentene oppholdt seg i området flere måneder eller hele året. Over halvparten av dem som svarte var over 60 år. 

Det er en varm onsdag ettermiddag i Arguineguin, Gran Canaria. Siestatid for spanjoler, middagstid for nordmenn. Fra sjømannskirken siver duften av lapskaus. «Familiemiddag», ukens faste sosiale arrangement, trekker over 100 små og store til den best besøkte sjømannskirken. Her skal det spises, her skal det lekes og her skal det prates.

SOSIALE VESEN. Å treffe venner er den aller viktigste grunnen til at nordmenn oppsøker Sjømannskirken. Det viser en fersk masteroppgave i diakoni ved Det teologiske Meninghetsfakultet. I oppgaven ble 347 brukere ved fire ulike Sjømannskirker i Europa bedt om å krysse av for hvorfor de oppsøker kirken. Over 60 prosent av kryssene havnet bak «sosiale årsaker», mens i underkant av 40 prosent ble satt bak «religiøse årsaker».

- Jeg tror dette skyldes at vi rett og slett er sosiale vesen. De aller fleste troende har kommet inn i et religiøst fellesskap i ungdommen via sosiale arrangementer. I alle deler av kristendommen er det snakk om fellesskap, noe Sjømannskirken tar på alvor. Da senkes terskelen for mange til å oppsøke kirken, sier Lise Opdahl (74), forfatter av masteroppgaven og diakon i Bønes kirke.

Mens barnefamilier entrer kirkelokalet, hilser på gamle kjente og ser seg ut et passende bord å prate og spise, står firebarnsmor Christine S. Jørgensen (39) på kjøkkenet. Helt siden solen bikket horisonten har hun hakket poteter, kålrabi og kjøtt.

–På grunn av helseplager har jeg vært arbeidsufør i mange år. I dette klimaet er jeg mye bedre og det føles veldig givende å få muligheten til bidra igjen. I tillegg er det en bonus at det er veldig sosialt, sier Jørgensen og heller alt på skjærebrettet over i en kjempegryte med lapskaus.

GODE VERDIER. Det var ønske om et sosialt nettverk som gjorde at Jørgensen, mannen og de to minste barna som er med til Arguineguin, oppsøkte kirken da de flyttet til Gran Canaria for et halvt år siden. Det gikk ikke lang tid før 39-åringen, som er utdannet kokk, tok initiativ til å være frivillig. Nå er familien fast inventar på onsdager.

–Til tross for at vi ikke har vært noen kirkegjengere i Norge, var det ingen terskel å oppsøke Sjømannskirken. Det handler vel kanskje om at vi så på kirken først og fremst som en sosial arena. Samtidig skader det selvsagt ikke at vi får inn litt kristendom i hverdagen, legger Jørgensen til.

Skal vi tro masterundersøkelsen er hun langt ifra den eneste som har tatt skrittet fra nær null besøk i Den norske kirke, til relativt hyppige besøk i Sjømannskirken. Studien til Opdahl viser også at nær 6 av 10 som er aktive på ulike arrangement i Sjømannskirken, sjelden eller aldri besøker kirken i Norge.

Dette gjelder for Jennifer Moi (41). Litt sent, og litt andpusten, ankommer hun den allerede stappfulle kirken med barnevogn og tre små barn. I det hun går inn døren møtes hun først av et solid håndtrykk fra husmor Maria Misje, deretter av flere gjenkjennende nikk og «takk for sist»-fraser.

Det er Sjømannskirkens gode verdier som gjør at familien Moi stort sett har vært på alle familiemiddagene i kirken siden de flyttet fra Oslo for tre måneder siden.

BEST BESØKTE SJØMANNSKIRKER: 

  1. Gran Canaria: 83 981
  2. Albir/Villajoyosa: 43 874
  3. Costa Del Sol: 41 321
  4. Torrevieja: 34 782
  5. København: 28 200

FØRSTE GUDSTJENESTE. Selv om Jennifer Moi i barndommen var aktiv i kristne miljøer, hadde hun ikke vært på gudstjeneste i Norge på mange år da hun kom til Gran Canaria.

–En dag etter vi hadde vært i Sjømannskirken spurte eldstesønnen min Leo (8): «Hva er egentlig en gudstjeneste mamma?».  Det var en tankevekker, sier hun og ler litt brydd. 

Like etterpå fikk den lille gutten sin første gudstjeneste-opplevelse i Sjømannskirken. Det blir nok ikke hans siste.

–Det var en sånn «come as you are»-følelse. Veldig avslappende. På barneopplegget, «Kanarifuglene», ble Leo dessuten kjent med en han nå går i klasse med. Det var en veldig bra start på ny skole, sier trebarnsmoren.

I likhet med Moi er over 40 prosent av dem går på gudstjeneste i Sjømannskirken en gang eller mer i måneden, sjelden eller aldri med på kristne aktiviteter i Norge. Ifølge Lise Opdahls undersøkelse kan dette tyde på at Sjømannskirken bidrar til å styrke kristen tilhørighet.

–Det sosiale tilbudet, gjestfriheten, og håndtrykket i døren, gjør at folk tør å komme inn i kirken. Trinn en er å legge til rette for at folk tør å gå i kirken. Trinn to er at de får en andakt og kanskje treffer andre de kan gå i kirken med, sier Opdahl.  

FRA GRØT TIL NATTVERD. Asbjørn Askjer (46) gikk raskt fra trinn en til to da han begynte å vanke i Sjømannskirken. Heller ikke han hadde vært i kirken på mange år da han, kona og de fire barna deres dro til Gran Canaria for fire år siden. 

–Jeg vokste opp i en kristen familie, men forlot barnetroen. Det ble litt mye skremsel og pekefinger i skolen og menighetsmiljøet den gang. Hele mitt voksne liv regnet jeg meg ikke som personlig kristen, selv om jeg innerst inne trodde på Bibelens lære, sier Askjer. 

Han tar en liten pause før han fortsetter.  

–I Sjømannskirken følte vi oss velkommen fra første stund, og takhøyden var stor. Gradvis skjedde det noe da vi begynte å være en del av miljøet ved Sjømannskirken.

I dag regner Askjer seg som personlig kristen. Søndagen går han og familien på gudstjeneste og nylig startet han opp en bibelgruppe sammen med konen og noen venner og ansatte i kirken.

SKJULT TRO.Diakon Lise Opdahl tror en sosial kirke bidrar til at skjult tro kan komme til overflaten.

–Når man fjerner hindringene for å gå i kirken, er det mange som vanligvis ikke går i kirken som dukker opp. Jeg mener derfor at kristen tro kan ligge latent hos disse, sier hun.

Opdahl mener Sjømannskirken dermed kan være en inspirasjon for norske menigheter til å ha en større bredde i sine aktiviteter.

–Poenget er å gi folk masse unnskyldninger til å være med på noe i kirken, for deretter å prøve å skape en sterkere følelse av tilhørighet.

I Sjømannskirken på Gran Canaria er maten fortært, men det er likevel ikke oppbrudsstemning. Mens de minste tar plass på småbarnssamlingen for å utvikle sangstemmen og rytmesansen, går de store barna ut for å ha rebusløp på strandpromenaden. Under en synkende sol setter de voksne seg på patioen foran kirken for å ta seg en kaffe og en vaffel – og for å prate med nye og gamle venner.

Les hele HJEM Nr. 6 her

Les mer om Sjømannskirken på Gran Canaria her.

Uten gaver fra vanlige mennesker som deg, kan vi ikke gjøre det vi gjør i dag. Din gave bidrar til at vi kan fortsette å være et sosialt, kulturelt og kirkelig møtested for alle nordmenn i utlandet. Støtt Sjømannskirkens arbeid i dag.