{  "value": "<iframe src=\"https://player.vimeo.com/video/158603212\" width=\"360\" height=\"203\" frameborder=\"0\" title=\"OleTekst\" webkitallowfullscreen mozallowfullscreen allowfullscreen></iframe>",  "editor": {    "name": "4. Embeded",    "alias": "embed",    "view": "/App_Plugins/LeBlender/editors/leblendereditor/LeBlendereditor.html",    "render": "/App_Plugins/LeBlender/editors/leblendereditor/views/Base.cshtml",    "icon": "icon-tv-old color-yellow",    "config": {      "editors": [        {          "name": "Tittel",          "alias": "title",          "propretyType": {},          "dataType": "0cc0eba1-9960-42c9-bf9b-60e150b429ae"        },        {          "name": "Kode / embeded / url",          "alias": "embeded",          "propretyType": {},          "dataType": "c6bac0dd-4ab9-45b1-8e30-e4b619ee5da3"        },        {          "name": "Plassering",          "alias": "placement",          "propretyType": {},          "dataType": "216b30fe-610c-48b0-87d1-fde5ce5724c8"        }      ],      "frontView": "leblender/embeded"    }  },  "active": false}

I Norge ble Ole Kristian utestengt og mobbet. I Spania har 18-åringen fått et sosialt liv igjen.

Det er fredags kveld i Arguineguin.  På sjømannskirkens ungdomsklubb sitter Ole-Kristian Gruer (18) sammen med en gjeng ungdommer rundt et bord og prater.

Hendene hans hviler på bordet. De vitner om hvorfor han er her. Rundt knokene snor det seg rosa-lilla linjer. Arr, som for litt over to år siden, var åpne sår. Livet på Gran Canaria har hatt en legende effekt, ikke bare på sårene utvendig, men også på de innvendig.

- Da jeg kom hit var jeg utrolig sjenert, og hadde nesten det jeg vil kalle sosial angst. Nå har jeg fått mye bedre selvtillit. Jeg tør å prate med folk. Det gjorde jeg ikke før, sier Gruer.

Mobbet på ungdomsskolen

Hønefoss 2012. Pusten til Gruer lager damp i den kjølige luften på vei hjem fra skolen. Det river i lungene. Etter en smertefri sommer kjenner han astmaen igjen. Men, verst er eksemen på hendene. Den gjør at knokene igjen er fulle av blodige revner. Sprukket opp på grunn av kulden. «Æsj, dekk nå til de gammelmannshendene dine», får han slengt i seg når klassekameratene passerer.

- Jeg var plaget med eksemen helt siden jeg var født, men problemene kom først på ungdomsskolen. Da skulle folk hele tiden minne meg på at jeg var annerledes.

Årene på ungdomsskolen er Gruer mye alene. Ingen av klassekameratene tar kontakt, og når han selv oppsøker dem og foreslår å finne på noe, får han stort sett til svar at de er opptatte. Til slutt gir han opp, og tiden blir stort sett tilbrakt på gutterommet foran PCen. 

- Jeg spilte nok mer data enn mange mener man burde gjøre når man er 13-14 år, men det var jo ikke det at jeg ikke prøvde å være sosial. Jeg ga rett og slett opp å ta kontakt med folk på min egen alder, sier Gruer.

Redd for ikke å bli godtatt

Da Gruer er 16 år bestemmer han seg for å flytte til Gran Canaria. På tidligere helsereiser har han blitt helt kvitt astma og eksem, og nå vil han ha en varig effekt av solen og varmen på helsen.

Han får en fin vertsfamilie, og starter med godt mot i første klasse på de norske skolen. Men, selv om de fysiske sårene forsvinner i solen, er de psykiske vanskeligere å hele. 16-åringen unngår helst sosiale settinger. Han tar sjelden initiativ til å prate. Da han skal på sin første trening i regi av Sjømannskirken, står han utenfor gjerdet og ser inn på de mange ungdommene der inne. Så snur han går hjem igjen. 

- Da jeg så inn var det bare en masse folk jeg ikke kjente, og da tenkte jeg bare «at dette har jeg ikke lyst til». Det var veldig skremmende. Jeg var så redd for ikke å bli godtatt fordi jeg ikke ble godtatt på ungdomsskolen for den jeg var.

Livet snudde

Neste gang drar Gruer på treningen med vertsbroren, og da snur det.

- Etter det har jeg gått på nesten alt Sjømannskirken har arrangert.

Gruer reiser seg for å gå bort til bordtennisbordet. Der venter ungdomsarbeider Tore Ørjasæter på å få en match. Gruer setter capsen bak frem, hever armen og sender en skruball mot motstanderen. De to kjenner hverandre godt, og matchen blir jevn.

- Da jeg begynte på KRIK, og kom på klubben her, turte jeg ikke å prate med noen, men Tore kom bort og fikk meg med i gjengen. Nå går det av seg selv.

Gruer legger fra seg bordtennisrackerten. Han setter seg ved bordet igjen. Praten mellom ungdommene flyter fra det ene temaet til det andre, og Hønefoss-gutten bidrar ofte i samtalen. Noen ganger får han de andre til å le.

- Livet har snudd med tanke på det sosiale. Nå spør andre meg om jeg vil finne på ting. Det har gjort veldig mye med tanke på selvtillit, og hvor velkommen jeg føler meg. Jeg har fått et mye bedre liv her enn i Norge, på alle måter.

Ole Kristian Gruer (18)

Kommer fra: Hønefoss

Bor i: Arguineguin, Gran Canaria

Status: Gymnaselev