Et bedre liv under solen

Møt Jessie Strøm og fem andre nordmenn som dro til Pattaya for å søke lykken, men som likevel ikke helt forlot det norske.

Hvert år drar over 150 000 nordmenn til Thailand, "Smilets land". Trolig bor det 6000 nordmenn der vinterstid, de fleste i området rundt Pattaya hvor også sjømannskirken holder til. 

Selv om byen, gjennom media, er best kjent for dens natteliv og sexturisme, er det ofte helt andre ting som trekker nordmenn dit. Bli kjent med seks av dem som tok det store spranget, uten at de helt forlot det norske. 

Sjømannskirken

- En frivillig organisasjon etablert i 1864 for norske sjøfolk i utlandet 

- I dag et kirkelig, kulturelt og sosialt møtested for alle nordmenn

8/17/2017 3:01:56 AM
8/17/2017 3:01:56 AM
Type: 5 50 0

Jessi Strøm

{ "name": "1 column layout", "sections": [ { "grid": 12, "rows": [ { "name": "Article Wide", "areas": [ { "grid": 12, "allowAll": true, "allowed": [ "abstract", "code", "quote", "embed", "media", "media_text_right", "rte", "paragraph", "lead", "image", "images", "getContent", "macro", "headline" ], "hasConfig": false, "controls": [ { "value": "", "editor": { "name": "4. Embeded", "alias": "embed", "view": "/App_Plugins/LeBlender/editors/leblendereditor/LeBlendereditor.html", "render": "/App_Plugins/LeBlender/editors/leblendereditor/views/Base.cshtml", "icon": "icon-tv-old color-yellow", "config": { "editors": [ { "name": "Tittel", "alias": "title", "propretyType": {}, "dataType": "0cc0eba1-9960-42c9-bf9b-60e150b429ae" }, { "name": "Kode / embeded", "alias": "embeded", "propretyType": {}, "dataType": "c6bac0dd-4ab9-45b1-8e30-e4b619ee5da3" }, { "name": "Plassering", "alias": "placement", "propretyType": {}, "dataType": "216b30fe-610c-48b0-87d1-fde5ce5724c8" } ], "frontView": "leblender/embeded" } }, "active": false }, { "value": "Da Jessi Strøm ble enke bestemte hun seg for å være tro mot planene hun og ektemannen hadde lagt. Dermed endte 72-åringen opp i Pattaya.", "editor": { "name": "Ingress", "alias": "lead", "view": "textstring", "render": null, "icon": "icon-layout color-blue", "config": { "markup": "

#value#

", "style": "font-weight: bold; font-size: 18px" } }, "active": false } ] } ], "hasConfig": false, "id": "eae29387-79ce-a17e-5410-1f499e7ed128" }, { "name": "Article 2", "areas": [ { "grid": 8, "hasConfig": false, "controls": [ { "value": "

De suser forbi uten stans. Tuk-tuker, lastebiler og scootere. Jessi Strøm har begynt å bli vant til trafikken etter syv vintre i Pattaya, likevel står hun lenge og nølende på fortauskanten før et lite hull gjør seg gjeldende.

\n

Med faste og raske skritt går hun over til den andre siden hvor skiltet «Den norske Sjømannskirken» står.

\n

- Når jeg står sånn og lurer på om jeg skal gå over eller ikke, er det ikke sjelden at det kommer en thai og tar meg i armen og sier «jeg følger deg over jeg mamma». At folk er så vennlige og hjelpsomme her, er noe av det jeg liker best med Thailand, sier Strøm.

\n

Ville ikke svikte mannen

\n

72-åringen bodde i Spania med sin mann da han døde for 14 år siden. De to hadde flyttet dit for å overvintre i et bedre klima, og likte livet i varmen så godt at de bestemte seg for at slik ville de ha det resten av livet. 

\n

- Da mannen min døde ville ungene mine at jeg skulle komme hjem, men jeg følte jeg svek mannen min på en måte, så jeg ble. Etter en stund ble det dyrere å bo i Spania, og jeg hørte gode ord om Pattaya. Derfor begynte jeg å overvintre her i stedet, sier fembarnsmoren som til sammen har 18 barnebarn og oldebarn hjemme i Stavanger.

\n

Savner du ikke familien din?

\n

- Jo, det er klart, men samtidig har de sitt eget liv, og de har det alltid veldig travelt. Jeg ser dem kun når de kan. Selv om jeg har stor familie, er jeg likevel alene. Jeg foretrekker å være her. Her er Sjømannskirken familien min.

\n

Strøm går ned den lille bakken fra hovedveien Tepprasit road, før hun kommer til kirken. Hun blir møtt med en god klem av en av de ansatte idet hun går inn porten. Så fyker hun inn på kjøkkenet og tar på seg sjømannskirkens skjorte. Snart vil hagen være full av nordmenn som ønsker grøt, saft og vafler. Som frivillig skal Strøm gjøre klar grøten, og servere den.

\n

- Det blir snart full rulle her. Selv om det er 30 grader så er det lange køer av folk som ønsker risengrynsgrøt hver lørdag, sier 72-åringen og setter en enorm kjele med rykende varm grøt på pannen ute i hagen.

\n

Grøtserveringen er fast ritual for Strøm. Hver eneste lørdag og tirsdag hjelper hun til med vaffelsteking og servering i kirken. Har hun tid til overs setter hun seg ned og prater med gjestene.

\n

- Den dagen jeg ikke trengs her lenger, har jeg ingenting i Thailand å gjøre. Jeg trenger sjømannskirken som et holdepunkt.

", "editor": { "name": "1. Tekst", "alias": "rte", "view": "rte", "render": null, "icon": "icon-article color-yellow", "config": {} }, "active": true } ] }, { "grid": 4, "hasConfig": false, "controls": [ { "value": "

Jessie Strøm (72)

\n

Kommer fra: Stavanger

\n

Overvintrer i: Pattaya

\n

Status: Pensjonist

", "editor": { "name": "1. Tekst", "alias": "rte", "view": "rte", "render": null, "icon": "icon-article color-yellow", "config": {} }, "active": false } ] } ], "hasConfig": false, "id": "31e9cd9e-246d-c162-a2f4-fd397152314b" } ] } ]}

Torbjørn Martinsen

{ "name": "1 column layout", "sections": [ { "grid": 12, "rows": [ { "name": "Article Wide", "areas": [ { "grid": 12, "allowAll": true, "allowed": [ "abstract", "code", "quote", "embed", "media", "media_text_right", "rte", "paragraph", "lead", "image", "images", "getContent", "macro", "headline" ], "hasConfig": false, "controls": [ { "value": "", "editor": { "name": "4. Embeded", "alias": "embed", "view": "/App_Plugins/LeBlender/editors/leblendereditor/LeBlendereditor.html", "render": "/App_Plugins/LeBlender/editors/leblendereditor/views/Base.cshtml", "icon": "icon-tv-old color-yellow", "config": { "editors": [ { "name": "Tittel", "alias": "title", "propretyType": {}, "dataType": "0cc0eba1-9960-42c9-bf9b-60e150b429ae" }, { "name": "Kode / embeded", "alias": "embeded", "propretyType": {}, "dataType": "c6bac0dd-4ab9-45b1-8e30-e4b619ee5da3" }, { "name": "Plassering", "alias": "placement", "propretyType": {}, "dataType": "216b30fe-610c-48b0-87d1-fde5ce5724c8" } ], "frontView": "leblender/embeded" } }, "active": false }, { "value": "I Fredrikstad gikk Torbjørn Martinsen ned i en dyp depresjon. I Thailand har en helt spesiell dame gjort 63-åringen til en ny mann.", "editor": { "name": "Ingress", "alias": "lead", "view": "textstring", "render": null, "icon": "icon-layout color-blue", "config": { "markup": "

#value#

", "style": "font-weight: bold; font-size: 18px" } }, "active": false } ] } ], "hasConfig": false, "id": "b39eea25-a282-d779-557c-6cf4578f5d02" }, { "name": "Article 2", "areas": [ { "grid": 8, "hasConfig": false, "controls": [ { "value": "

Torbjørn Martinsen tar en slurk av kaffen og rynker brynene. Så tar han grep om pennen og skriver sakte, men målbevisst, noen skrift-tegn som for de fleste nordmenn er helt uforståelige.

\n

- Å lære seg skriftspråket er fremdeles et kjempelerret å bleke. Er du klar over at thaiene har 44 konsonanter? Men det går heldigvis fremover med uttalen. Innen to år håper jeg å kunne prate dagligdags thai.

\n

Så ikke håp for morgendagen

\n

Martinsen sitter dypt konsentrert i hagen til Sjømannskirken i Pattaya med lærebøker utover hele bordet. Hverdagene har endelig fått et mål igjen. Et mål om å lære thai, et mål om å trene og å være i form. Et mål om å snart bli en god ektemann for forloveden Tanja.

\n

At livet kunne bli så godt igjen hadde Martinsen ikke drømt om da han i 2011, en vinterdag i Fredrikstad, innså at hans filippinske kone gjennom syv år hadde forlatt ham. Han skulle hente henne på sykehjemmet der hun jobbet, da hun ikke dukket opp. Det skulle gå ni måneder før de to vekslet et ord.

\n

- Jeg hadde trodd og forventet at giftemålet skulle vare livet ut. Jeg gikk inn i en dyp fortvilelse og sorg. Jeg hadde ingen livslyst og så intet håp for morgendagen.

\n

Fra Fredrikstad til Pattaya

\n

Den tidligere drosjesjåføren ble uføretrygdet, og måtte flytte inn i en ettroms leilighet utenfor sentrum. Hverdagene besto i å komme seg opp av sengen, kanskje gå en tur ned på Domus for å kjøpe en kaffe og en kanelbolle, for deretter å gå hjem til leiligheten igjen. Slik gikk to år før søsteren hans tok grep.

\n

- Kanskje du skal kvitte deg med Fredrikstad, og prøver å starte et nytt liv et annet sted, sa hun til meg en dag. Det satte meg på tanken, sier han.

\n

Etter noen måneder hadde forslaget festet seg, og valget falt på Pattaya. Det gjorde det på grunn av klimaet og prisene, men også på grunn av sjømannskirken.

\n

- Jeg ønsket et sosialt skandinavisk miljø, og et sted å kunne gå fast. At Sjømannskirken var til stede var et kriterium for meg.

\n

Fant kjærligheten på nytt

\n

Dermed ble kirken et av de første stedene Martinsen oppsøkte da han ankom Thailand november 2013. Snart ble han en fast gjest både på hverdager og i helgene. En dag han var på lørdagsgrøt i kirken, kom han til å sitte med et thai-norsk ektepar som hadde tatt med seg en singel venninne.

\n

- Tanja var tredjemann på mølla som det heter. Dermed ble jeg kjent med hun som nå er min forlovede, sier 63-åringen. Han ser med ett rettere ut i ryggen. Det er tydelig at han er stolt.

\n

- Du vet, jeg hadde ingen planer om å treffe noe dame igjen etter den traumatiske skilsmissen jeg hadde vært igjennom, men med Tanja var det annerledes. Jeg føler meg nesten litt som en fjortis igjen, sier han og smiler litt hemmelighetsfullt.

\n

Han pakker sammen bøkene. En lang dag med thaiskole på morgenen, studier i sjømannskirken og deretter trening er snart over. I morgen er det fredag, og da kommer Tanja som vanlig med buss fra Bangkok hvor hun jobber på universitetet.

\n

- Jeg gleder meg veldig til å se henne igjen. Det er noe helt annet å være her i Thailand når vi er to.

", "editor": { "name": "1. Tekst", "alias": "rte", "view": "rte", "render": null, "icon": "icon-article color-yellow", "config": {} }, "active": true } ] }, { "grid": 4, "hasConfig": false, "controls": [ { "value": "

Torbjørn Martinsen (63)

\n

Kommer fra: Fredrikstad

\n

Bor i: Pattaya

\n

Status: Uføretrygdet

", "editor": { "name": "1. Tekst", "alias": "rte", "view": "rte", "render": null, "icon": "icon-article color-yellow", "config": {} }, "active": false } ] } ], "hasConfig": false, "id": "927ff03c-aa15-4c50-2d26-1f5230de50d4" } ] } ]}

Bjørg og Jan Røe

{ "name": "1 column layout", "sections": [ { "grid": 12, "rows": [ { "name": "Article Wide", "areas": [ { "grid": 12, "allowAll": true, "allowed": [ "abstract", "code", "quote", "embed", "media", "media_text_right", "rte", "paragraph", "lead", "image", "images", "getContent", "macro", "headline" ], "hasConfig": false, "controls": [ { "value": "", "editor": { "name": "4. Embeded", "alias": "embed", "view": "/App_Plugins/LeBlender/editors/leblendereditor/LeBlendereditor.html", "render": "/App_Plugins/LeBlender/editors/leblendereditor/views/Base.cshtml", "icon": "icon-tv-old color-yellow", "config": { "editors": [ { "name": "Tittel", "alias": "title", "propretyType": {}, "dataType": "0cc0eba1-9960-42c9-bf9b-60e150b429ae" }, { "name": "Kode / embeded", "alias": "embeded", "propretyType": {}, "dataType": "c6bac0dd-4ab9-45b1-8e30-e4b619ee5da3" }, { "name": "Plassering", "alias": "placement", "propretyType": {}, "dataType": "216b30fe-610c-48b0-87d1-fde5ce5724c8" } ], "frontView": "leblender/embeded" } }, "active": false }, { "value": "Livet mistet mening da ekteparet Røe mistet sin funksjonshemmede datter. I Thailand har to jenter gitt dem livslysten tilbake.", "editor": { "name": "Ingress", "alias": "lead", "view": "textstring", "render": null, "icon": "icon-layout color-blue", "config": { "markup": "

#value#

", "style": "font-weight: bold; font-size: 18px" } }, "active": false } ] } ], "hasConfig": false, "id": "24aec17e-196d-1011-d783-4e55aa9ee23e" }, { "name": "Article 2", "areas": [ { "grid": 8, "hasConfig": false, "controls": [ { "value": "

På balkongen i femte etasje, med utsikt over Jomtien Beach Pattaya, står Bjørg Røe og myser mot solen for å få øye på det som skjer nede på parkeringsplassen.

\n

Fingrene tripper på rekkverket. Hun går litt frem og tilbake før hun plutselig rykker til. Et smil brer seg fra munnen til øynene før hun veiver entusiastisk med begge armene. 

\n

- Der er de! Der er de! Jeg må ut og møte dem.

\n

Tap av et barn

\n

Åtte år har gått siden ekteparet mistet datteren Sabina. Hun var den av de fire barna deres som aldri ble voksen. I stedet fortsatte hun å være barnslig opptatt av bursdager, 17.mai og jul. Hun var familiens solstråle og midtpunkt. Så, den 21.desember 2007 døde hun. Da var Sabina 40 år, og hadde bodd hjemme hos foreldrene hele sitt liv.

\n

- Sabina var veldig sosial. Hun elsket mennesker. Året etter hun døde orket ingen av de andre barna å komme hjem til jul fordi hun ikke var her lenger. Vi prøvde igjen i 2010, da sammen med alle barna og de fem barnebarna, men det var ikke riktig. Det ble ikke det samme uten Sabina, sier Bjørg.

\n

Dermed bestemte ekteparet seg for å overvintre fast i Thailand. Pattaya hadde de blitt kjent med første gang i 1999 da de fikk sin første avlastning fra datteren sin som da var 32 år. Siden da hadde alle avlastningsturene blitt lagt dit. Solen og varmen var èn årsak til valg av destinasjon. En annen var Bow og Jead.

\n

Et gledelig møte

\n

Bjørg står og tripper utenfor heisen. 3-4-5. Døren går opp, og sammen med ektemannen kommer Bow (13) og Jead (10). De to søstrene smiler og ler ved synet av Bjørg. Hun får en god klem før de løper bortover gangen. Før «mamma» Bjørg og «pappa» Jan, som jentene kaller dem, har kommet til døren, har de allerede funnet seg godt til rette i sofaen. 

\n

- Det er så fint å se at de bare tar seg til rette. Det betyr at de føler seg hjemme her. Sant de skjønne!, utbryter den tidligere sjømannen og nordsjøarbeideren.

\n

Ikke lenge etter at Sabina døde kom ekteparet, gjennom Sjømannskirken i Pattaya, i kontakt med det lokale barnehjemmet. Der fikk de spørsmål om de ville være avlastningsforeldre. Da de så et bilde av Jead, som den gang var seks år, var de solgt. De siste fem årene har de hatt søstrene på besøk annenhver helg i vinterhalvåret.

\n

- Vi har alltid hatt barn i huset. Alltid hatt noen å ta vare på. Vi hadde et behov for å føle at noen hadde bruk for oss igjen. Det gir oss veldig mye å ha de her. Ikke sant Jan?

\n

- Jo, veldig mye, sier den stillferdige ektemannen og nikker.

\n

Jead tar ham i hånden. Hun drar litt ham. Hun har alt skiftet til en knall rosa badedrakt, og nå er det på tide å gå ned i badebassenget. 

\n

- Det har liksom blitt litt sånn at Jead vil ha meg, og Bow vil ha Bjørg. Siden Bow ikke liker heisen tar de trappene, mens Jead og jeg tar heisen.

\n

72-åringen med de barske sjømannstatoveringene lar seg villig dra ut døren av den bestemte 10-åringen. Snart sitter han i skyggen under palmene med Bjørg og smiler mildt mens to viltre jenter, som har bruk for dem, plasker rundt i badebassenget.

", "editor": { "name": "1. Tekst", "alias": "rte", "view": "rte", "render": null, "icon": "icon-article color-yellow", "config": {} }, "active": true } ] }, { "grid": 4, "hasConfig": false, "controls": [ { "value": "

Bjørg Røe (73) og Jan Røe (72)

\n

Kommer fra: Bergen

\n

Bor i: Pattaya

\n

Status: Pensjonister

\n

", "editor": { "name": "1. Tekst", "alias": "rte", "view": "rte", "render": null, "icon": "icon-article color-yellow", "config": {} }, "active": false } ] } ], "hasConfig": false, "id": "f57db9fc-6436-abf5-5741-f006acf9e239" } ] } ]}

Jan Olav Aamlid

{ "name": "1 column layout", "sections": [ { "grid": 12, "rows": [ { "name": "Article Wide", "areas": [ { "grid": 12, "allowAll": true, "allowed": [ "abstract", "code", "quote", "embed", "media", "media_text_right", "rte", "paragraph", "lead", "image", "images", "getContent", "macro", "headline" ], "hasConfig": false, "controls": [ { "value": "", "editor": { "name": "4. Embeded", "alias": "embed", "view": "/App_Plugins/LeBlender/editors/leblendereditor/LeBlendereditor.html", "render": "/App_Plugins/LeBlender/editors/leblendereditor/views/Base.cshtml", "icon": "icon-tv-old color-yellow", "config": { "editors": [ { "name": "Tittel", "alias": "title", "propretyType": {}, "dataType": "0cc0eba1-9960-42c9-bf9b-60e150b429ae" }, { "name": "Kode / embeded", "alias": "embeded", "propretyType": {}, "dataType": "c6bac0dd-4ab9-45b1-8e30-e4b619ee5da3" }, { "name": "Plassering", "alias": "placement", "propretyType": {}, "dataType": "216b30fe-610c-48b0-87d1-fde5ce5724c8" } ], "frontView": "leblender/embeded" } }, "active": false }, { "value": "Allerede som smårolling begynte Jan Olav Aamlid å samle på fine ting. I dag er han en av verdens fremste eksperter på thailandske mynter og sedler.", "editor": { "name": "Ingress", "alias": "lead", "view": "textstring", "render": null, "icon": "icon-layout color-blue", "config": { "markup": "

#value#

", "style": "font-weight: bold; font-size: 18px" } }, "active": false } ] } ], "hasConfig": false, "id": "14c245b2-5904-254e-a266-ed49d80ba666" }, { "name": "Article 2", "areas": [ { "grid": 8, "hasConfig": false, "controls": [ { "value": "

Det er ikke lett å få øye på skiltet i mylderet av andre skilt og strømkabler i Thepprasit road, Pattaya.  Men omkring 400 meter fra sjømannskirken står det: «House Of Coins».

\n

Innenfor den store glassdøren er vegger og montere fullt av samleobjekter fra inn – og utland.  Det ikke tvil om at det her befinner seg en moderne Askeladden – en mann som har vunnet både sin prinsesse og nesten halve kongeriket attåt.

\n

Eventyret om Askeladden, som til slutt endte opp i Pattaya, startet i Oslos skoger. Der fylte Aamlid sekken sin med alt som skinte allerede fra han var smårolling. Bestemoren forsto at gutten var en samler, og til 12-årsdagen ga hun ham en to-kronemynt i sølv fra 1914. Det var starten på Aamlids karriere som myntsamler.

\n

- Du vet, gjennom en bitteliten mynt finnes det et hav av historie. Den kan fortelle hvem som var konge på det tidspunktet og noe om inflasjonen. Det er også spennende å finne ut hvor mynten kommer fra, hvordan flagget ser ut og hvor mange som bor i landet. Man får så mye gratis ved å samle på mynter, sier 61-åringen.

\n

Aamlid får en ekstra glød, og ordene kommer raskt, når han blir spurt om hvorfor han er så interessert i mynter. Han åpner en monter midt i rommet og tar ut noe som ser ut som en kule med bulker i.

\n

- Dette var faktisk en av de første thailandske myntene jeg begynte å handle med. Bulkene, eller stemplene som det heter, forteller noe om når mynten ble produsert.

\n

Den første skatten

\n

Men, før han oppdaget Thailand og dets skatter for første gang i 1980, fikk han tak i sin aller første skatt på hjemmebane i 1979. En skatt som for alvor ga fart i eventyret om Askeladden.

\n

- Jeg husker vi satt og spiste frokost da jeg hørte på radioen at deler av Runde-skatten skulle auksjoneres bort. Vi drømmer vel alle om å finne en skatt, men det sikreste er å kjøpe en.

\n

Aamlid tok dermed noen telefoner til banken, og skrapte sammen det han hadde klart å tjene opp som mynthandler og eier av Oslo Mynthandel. Han dro så til Sveits for å inspisere skatten som hadde ligget på havbunnen i det nederlandske skipet Akerendam utenfor øyen Runde på Sunnmøre i nesten 200 år. For en halv million dollar kjøpte han 6000 gull- og sølvmynter. I 1979 var dette den største summen betalt for et enkelt kvanta med mynter.

\n

- Jeg rakk knapt å rense myntene før de ble revet bort, sier Aamlid.

\n

Mynthandleren fra Oslo satt altså igjen med en solid fortjeneste etter kjøpet av sin første skatt.

\n

Forelsket i et land - og en dame

\n

Året etter, i forbindelse med en forretningsreise til Asia, oppdaget Aamlid Thailand. Han ble momentant forelsket, og snart hadde han også forelsket seg i en thailandsk dame- hans første kone som han giftet seg med i 1986.

\n

- Det var først og fremst menneskene som gjorde inntrykk på meg. Det thailandske smilet er kjent over hele verden, og det er jo ikke så rart.

\n

Med sin kjærlighet til landet og til menneskene der, dedikerte Aamlid også mye tid til den lokale forretningen.  I dag er han godt etablert som forretningsmann i landet hvor han, i tillegg til å ha en av de største private samlingene av thailanske mynter, sedler og medaljer, også har flere eiendommer. Samtidig som han er integrert i Thailand, er han opptatt av å holde kontakten med det norske.

\n

- Sjømannskirken ligger bare fem minutter unna så jeg er der rundt tre ganger i uken. Det er et veldig stort pluss med å bo her. Der finner jeg fantastiske samtalepartnere og får høre siste juget om Pattaya, sier han og ler.

\n

I kongelige kretser

\n

Han dreier litt på kule-mynten, før han legger den ned i monteren sammen med mynter i alle fasonger, farger og aldre. I dag er nordmannens ekspertise på numismatik, som er vitenskapelig lære om mynter og deres historie, så anerkjent i Thailand at han ved flere anledninger har vært i kontakt med den thailandske kongefamilien.

\n

- Jeg har vært så utrolig heldig å få jobbe med hobbyen min hele livet. Det har satt meg i kontakt med mange interessante mennesker, og ført meg mange til mange spennende plasser. Det føles nesten som et eventyr, sier han og smiler.

\n

Aamlid lukker monteren. Det er på tide å komme seg videre. Han landet i Bangkok for bare noen timer siden etter en forretningsreise til Norge hvor han har flere eiendommer som skal driftes. Nå gleder han seg til å tilbringe tid med de to barna sine, og sin egen thailandske prinsesse.

", "editor": { "name": "1. Tekst", "alias": "rte", "view": "rte", "render": null, "icon": "icon-article color-yellow", "config": {} }, "active": true } ] }, { "grid": 4, "hasConfig": false, "controls": [ { "value": "

Jan Olav Aamlid (61)

\n

Kommer fra: Oslo

\n

Bor i: Pattaya

\n

Status: Mynthandler og eiendomsutvikler

", "editor": { "name": "1. Tekst", "alias": "rte", "view": "rte", "render": null, "icon": "icon-article color-yellow", "config": {} }, "active": false } ] } ], "hasConfig": false, "id": "d6e05f13-de79-942a-8c0e-33955424e27b" } ] } ]}

Trond Rogne

{ "name": "1 column layout", "sections": [ { "grid": 12, "rows": [ { "name": "Article Wide", "areas": [ { "grid": 12, "allowAll": false, "allowed": [ "abstract", "code", "quote", "embed", "media", "media_text_right", "rte", "paragraph", "lead", "image", "images", "getContent", "macro", "headline", "hr", "aside", "menuItem" ], "hasConfig": false, "controls": [ { "value": "Forskeren Trond Rogne var avhengig av antidepressiva. Han ble ufør og dro til Thailand. Der tok livet en ny retning.", "editor": { "name": "Ingress", "alias": "lead", "view": "textstring", "render": null, "icon": "icon-layout color-blue", "config": { "markup": "

#value#

", "style": "font-weight: bold; font-size: 18px" } }, "active": false } ], "hasActiveChild": true, "active": true } ], "hasConfig": false, "id": "955e4837-c387-ade5-975e-0e3b57635cdd", "hasActiveChild": true, "active": true }, { "name": "Article 2", "areas": [ { "grid": 8, "hasConfig": false, "controls": [ { "value": "

Mai 2004. Trond Rogne har akkurat landet på Værnes etter en lang jobbreise for forskningsinstitusjonen SINTEF. Det første spesialrådgiveren gjør er å ta seg en røyk, selv om han sluttet for mange år siden. Det spiller uansett ingen rolle lenger, for livet er likevel over.  

\n

- Det føltes som at ingenting betød noe lenger. Jeg følte meg helt maktesløs. Pillene hadde tatt over livet mitt, sier 62-åringen.

\n

Elegant kledd, med golfkøllene i baggen ved siden av bordet, sitter Rogne ved bassenget i hagen sin i Pattaya og minnes den vanskelige dagen for mange år siden. Dagen han endte karrieren som forsker på internasjonalt nivå.

\n

- Det var fryktelig tungt å anerkjenne at jeg i en alder av 51 år ikke skulle jobbe lenger, sier den pensjonerte forskeren.

\n

Ble narkoman

\n

Han mener starten på det som endte karrieren hans så altfor tidlig var antidepressiva, som ble skrevet ut til ham fra 1998. Han hadde da jobbet over 50 timer i uken i mange år og reist 60-70 døgn i året. I tillegg hadde han spilt bridge på toppnivå i Norge. Det hektiske livet førte til en depresjon og en følelse av maktesløshet. Den kjappe løsningen tilbake til normaliteten skulle være antidepressiva.

\n

- Den typen antidepressiva jeg ble satt på, skal man egentlig ikke gå på i mer enn tre måneder, men fastlegen fortsatte å skrive ut pillene til meg i årevis. De virket både avhengighetsskapende og sløvende, og jeg jobbet da enda mer for å kompensere for at ting gikk tregere her oppe, sier Rogne og peker på det sølvgrå håret sitt.

\n

Depresjonen gjorde at også ekteskapet i Norge røk, og Rogne ble helgepappa for sine to barn. Etter jobbreisen i 2004 sa hele kroppen stopp. Rogne ble sykemeldt og pillemisbruket økte. Han isolerte seg i leiligheten sin i Trondheim. Eneste lyspunktet var besøk av barna. 

\n

- Hele tiden håpet jeg å komme tilbake til jobb, men etter tre år sa jeg meg enig med min samtalepartner, en professor i klinisk psykiatri på Universitetet i Trondheim, at jeg ikke kunne vende tilbake til arbeidet. Uføretrygd var den eneste løsningen. Det var en tung beslutning.

\n

Ville ikke leve lenger

\n

Da ingenting holdt han i Norge lenger, bestemte han seg for å flytte til Thailand. Der hadde han tidligere truffet en ny kvinne, som han hadde giftet seg med. Med seg til sitt nye hjemland tok Rogne med seg en koffert med klær – og hundrevis av antidepressiva.

\n

- I Thailand ble pillene ofte kombinert med alkohol. Det ble et fryktelig usunt liv, sier den tidligere forskeren.

\n

Til tross for at konen sto ved hans side, og de etter hvert fikk to sønner, fortsatte Rogne å ta pillene både til frokost og kvelds i seks år til. Helt til en maidag i 2013.

\n

- Jeg var så langt nede at jeg stilte spørsmål om det var vits å fortsette lenger. Jeg tenkte at om jeg ikke gjorde noe, så ville livet ta slutt.

\n

Denne maidagen tok derfor Rogne en telefon til sjømannspresten og ba om et møte. Han hadde ofte vært i kirken de seks årene han hadde bodd i Pattaya.

\n

- Jeg visste at dersom jeg skulle klare å komme meg ut av pillemisbruket måtte jeg prate med en god psykolog, og den eneste jeg kunne tenke på var sjømannspresten. Han hadde de riktige verdiene til å gi meg styrken til å komme ut av dette.

\n

Søvnløse netter

\n

På kontoret til sjømannspresten ble Rogne og sjømannspresten sittende og prate i over to timer denne dagen. Om livets verdier, familie og barn. Da de var ferdige med samtalen ble de enige om at Rogne skulle legge pillene på hyllen, og at sjømannspresten skulle følge ham opp hver eneste dag til han var rusfri. 

\n

Etter halvannen måned med abstinenser som førte til søvnløse netter, svettetokter om natten og store humørsvingninger, kunne Trond endelig si til sjømannspresten at han var en fri mann.

\n

- Jeg kan takke sjømannspresten for livet. Jeg hadde aldri klart dette uten han, sier Trond.

\n

62-åringen roper på de to guttene sine. Come on boys, lets swim!

\n

De kommer løpende, men faren deres er raskere. Før de er uti med noen store plask, er Rogne på plass i bassenget med et elegant stup. Den tidligere sløvede mannen, er full av energi igjen.

\n

- Da jeg sluttet på tablettene kom både initiativet og tenkeevnen tilbake, og jeg har blitt veldig aktiv igjen. Nå spiller jeg både golf og bridge og jeg står tidlig opp og kjører guttene til skolen. Livet har blitt godt igjen

", "editor": { "name": "1. Tekst", "alias": "rte", "view": "rte", "render": null, "icon": "icon-article color-yellow", "config": {} }, "active": false } ] }, { "grid": 4, "hasConfig": false, "controls": [ { "value": "

Trond Rogne (62)

\n

Kommer fra: Bergen

\n

Bor i: Pattaya

\n

Status: Uføretrygdet

", "editor": { "name": "1. Tekst", "alias": "rte", "view": "rte", "render": null, "icon": "icon-article color-yellow", "config": {} }, "active": false } ] } ], "hasConfig": false, "id": "0db0354c-3e70-179c-0703-f632603753c2" } ] } ]}