Ikon: /media/441744/stange.jpg

Forsvant i Middelhavet

Ledelsen i rederiet Solstad Offshore er takknemlig for hjelpen fra Sjømannskirken.

Forsvant i Middelhavet

Solstad Offshore er takknemlig for hjelpen fra Sjømannskirken. 

Tekst: Solrun Dregelid Foto: Grethe Nygaard

Saken er hentet fra HJEM nr. 1 2019

Fredag 20. september 2018. Konstruksjonsskipet Normand Tonjer seiler nord for Libya når mannskapet merker at maskinsjefen er borte. Den 59 år gamle firebarnsfaren fra Ålesund, bosatt og gift i Chile, dukker ikke opp på jobb om morgenen. Besetningen på 18 personer leter over hele skipet, uten hell. De frykter at han har falt over bord, trolig om natten. Et par timer senere er HR-direktør i Solstad, Per Stange, på tråden med Sjømannskirkens beredskapstelefon.
– Vi ønsket å ta vare på både mannskapet og de pårørende. Derfor ringte vi umiddelbart til Sjømannskirken, sier Stange.

Omsorg

- Vi ønsket å ta vare på mannskapet og de pårørende. Derfor ringte vi Sjømannskirken, sier HR-direktør Per Stange.

MEDMENNESKER OG SAMTALEPARTNERE. Solstad Offshore, som holder til i Skudeneshavn, har beredskapsavtale med Sjømannskirken. Det innebærer at deres
ansatte, og ledelsen, får rask og god hjelp dersom de kommer ut for en ulykke. På telefon ble Stange enig med en sjømannsprest om at familien, både i Ålesund og i Chile, skulle få tilbud om samtale. Familien i Ålesund takket ja til tilbudet, mens familien i Chile takket nei da de fikk hjelp fra annet hold. De ble også enige om at to sjømannsprester skulle gå om bord på Normand Tonjer så snart det lot seg gjøre.

– I slike situasjoner er vi veiledere for ledelsen i deres håndtering av de ansatte. I tillegg er vi også medmennesker og samtalepartnere for dem som føler seg rammet
av krisen, sier sjømannsprest Morten Høst som sammen med kollega Ole Dagfinn Sky var beredt til å ta første fly for å besøke besetningen på Normand Tonjer.

Sjømannsprest Morten Høst og kollega Ole Dagfinn Sky gikk ombord på skipet like utenfor Egypt.

PREGET MANNSKAP. Det gikk seks dager før skipet kunne ta imot sjømannsprestene. For da besetningen oppdaget at 59-åringen var borte, gjorde kapteinen
vendereis til området hvor mannen sist ble sett. Under ledelse av hovedredningssentralen på Malta, søkte besetningen i fem dager etter den savnede. To militære fartøyer og et fly bisto i søket, uten hell. Hovedredningssentralen på Malta besluttet at leteaksjonen skulle avsluttes. Kapteinen snudde derfor igjen det nær 100 meter lange skipet og seilte mot Port Said utenfor Egypt hvor sjømannsprestene og mannskapssjef Pål Jacobsen gikk om bord.

– Besetningen var selvsagt preget av situasjonen, og de var tydelig lettet da sjømannsprestene kom. Særlig filippinerne som var opptatt av å få velsignet områdene hvor maskinsjefen hadde befunnet seg. De følte seg utrygge før dette var gjort, sier Jacobsen.  Noe av det første sjømannsprestene gjorde da de kom om bord var derfor å holde en renselsesseremoni. En seremoni som, ifølge filippinsk tradisjon, skal hindre de døde å gå igjen.

Konstruksjonsskip

Det var et skip lignende dette mannen forsvant fra i Middelhavet.

SJELESØRGERE UNDER FIRE ØYNE. Utstyrt med prestekjole og hørselsvern, og med vievann i hånden, ledet Høst hele besetningen gjennom skipet. Blant dem syv nordmenn og svensker. Særlig viktig var det å stenke vievann hvor maskinsjefen hadde oppholdt seg. De brukte derfor ekstra god tid nede i maskinrommet. Etter en  halvtimes prosesjon, hadde de en samling i messeområdet hvor de hedret maskinsjefen med ett minutts stillhet.

– Filippinerne var tydelig lettet etter renselssermonien, og jeg tror det ble lettere for dem å konsentrere seg om jobben etterpå. I tillegg var seremonien med på å skape samhold mellom alle i besetningen, sier Jacobsen som var med på hele seansen mens skipet seilte gjennom Suezkanalen. Før og etter markeringen hadde sjømannsprestene samtaler på tomannshånd med dem som ønsket det.

– Under slike samtaler er vi sjelesørgere under fire øyne. Noen ønsker kanskje å ta opp følelser knyttet til hendelsen, mens andre ønsker å prate om helt andre ting, sier Høst.  

Generelt ser jeg at dramatiske hendelser ofte utløser behov for å prate, også om andre alvorlige ting. Livet blir satt i alvorsmodus.Sjømannsprest Morten Høst

FORLENGET ARM. Stange mener sjømannsprestenes tilstedeværelse på skipet, og også for de pårørende på land, var betryggende for ledelsen og de ansatte.

– Vi følte oss godt ivaretatt. Alle som hadde behov for det fikk raskt hjelp av noen som har erfaring og kunnskap om hvordan man skal behandle mennesker i vanskelige situasjoner, sier Stange. Han legger til at det ikke er første gang de har fått nytte av beredskapsavtalen med Sjømannskirken.

– Den avtalen har vist seg nødvendig i mange sammenhenger. Det er trygt og godt å vite at Sjømannskirken er en forlenget arm av rederiet, sier han.

Send e-post til jsr@sjomannskirken.no for spørsmål om beredskapsavtale.