NYTT HJEM LANGT HJEMMEFRA

Elisabeth og Ronald Bye solgte alt de eide og flyttet til Tenerife for å få et bedre liv. Her fikk de også sitt første møte med Sjømannskirken.

Denne reportasjen er hentet fra Sjømannskirkens magasin HJEM nr.3 2018
Tekst: Marte Kvam Eide
Foto: Carsten Lauritzen

Tirsdag 29. september 2015 vil for alltid være datoen som snudde livet opp ned for Elisabeth Bye (54). Da hun våknet den morgenen kunne hun ikke bevege på hodet.

- Smertene i nakken og øverst i ryggen var uutholdelige.

Så mistet jeg følelsen i hele venstre side av kroppen, mens foten og hånden «brant» konstant, forteller hun. Etter en hastetur til sykehuset, ble Elisabeth pleiepasient i tre uker. Da hun endelig kunne reise hjem igjen var hun totalt avhengig av hjelp.

Det ble en lang og tung vinter. Da julen kom var Elisabeth deprimert og hun evnet ikke lenger å glede seg over livet. – Fremgangen gikk veldig sakte, men etter hvert klarte jeg å gå rundt med en krykke og å sitte uten støtte. Da takket jeg Gud og ba om at Han måtte hjelpe meg til å få tilbake livsgleden og finne en vei for meg videre, sier hun.

- Jeg tenkte at nå har jeg to valg. Enten graver jeg meg ned i sorg og smerte, eller så velger jeg å leve. Heldigvis valgte jeg det siste.

Enten graver jeg meg ned i sorg og smerte, eller så velger jeg å leveElisabeth Bye

FRA MOSS TIL LOS CRISTIANOS

I solskinnet triller Ronald Bye (52) sin kone i rullestol bortover strandpromenaden. Etter nesten to år på Tenerife angrer de ikke valget om å forlate kalde omgivelser i hjembyen Moss til fordel for et varmere klima i Los Cristianos.

– Vi satt og så et reiseprogram om Tenerife og falt pladask for øya da vi skjønte hvor fantastisk tilrettelagt det er for rullestolbrukere her, forteller de.

Ronald og Elisabeth bye trives i Los Cristianos, en by som er godt tilrettelagt rullestolbrukere.

Tenerife er den nest mest besøkte feriedestinasjonen for funksjonshemmede, kun overgått av Florida i USA.

– Jeg skjønte at vi uansett måtte selge hjemmet vi hadde hatt i 21 år, og få noe nytt på bakkeplan med bare én etasje. Derfor foreslo jeg for Ronald å selge alt vi eier og heller flytte til Tenerife, sier Elisabeth og ler.

Ektemannen smiler.
– Jeg hadde drømt om å flytte til et varmere land lenge, forteller Ronald som brakk nakken som 15-åring. For tre år siden måtte han slutte å jobbe da smertene ble for store.

– Det verste er når du ser frisk ut og folk ikke forstår, tilføyer kona og ser ømt på sin mann.

De solgte huset på første visning og landet på Tenerife lufthavn 3. juli 2016 med fire kofferter og håp om et bedre liv.

– Da vi kom hit hadde jeg mye muskelsmerter. Jeg kunne ikke snu hodet til siden eller rette ut armene, det var utmattende. Flere rådet meg til å skaffe meg rullestol for å orke mer. I begynnelsen synes jeg det var fryktelig flaut, men det gikk fort over. Her på øya er det veldig normalt å se rullestolbrukere og vi får ingen stirrende blikk, sier Elisabeth.

Vi ble veldig glade da vi så et norsk flagg vaie i vindenRonald Bye

VÅRT ANDRE HJEM

Livet i rullestol er betraktelig enklere med sommerlige temperaturer året rundt. Ekteparet Bye drar kun til Norge på sommerstid, men får ofte besøk av barn og barnebarn.

– Vi har ikke helse til det kalde været i Norge, der var jeg bare innesperret og kunne ikke gjøre noe. Her har jeg fått livskvaliteten tilbake, sier Elisabeth.

– Og så ble vi veldig glade da vi så et norsk flagg vaie i vinden i Los Cristianos, sier Ronald.

Flagget var heist på balkongen til Sjømannskirken på Tenerife, et sted som i dag betyr svært mye for paret.

Sjømannskirken på Tenerife 

Inngangen på bakkeplan er godt tilpasset rullestolbrukere og ekteparet er på ukentlige besøk i kirken.

– Sjømannskirken er blitt vårt andre hjem. Her har vi fått mange gode venner, og savnet etter familien hadde nok vært større om det ikke hadde vært for kirken. Det er et fantastisk tilbud. Vi kan komme hit og delta i fellesskapet, få et gudsord og høre på vakker musikk, sier Elisabeth på vei inn i kirken.

Inne i det lyse lokalet venter presteparet Aase og Åge Løsnesløkken.

– Så hyggelig å se dere igjen, sier de og ønsker velkommen.


RUTINE I HVERDAGEN

Kirkens liv følger turistsesongen, med høysesong i vintermånedene og lav aktivitet på sommeren da det hovedsakelig er fastboende igjen. Kaffe og vafler er alltid populært, og risgrøten som serveres én gang i uken trekker fulle hus.

God prat over kaffe og vafler!

I høysesongen arrangerer de månedlige begivenheter som temakvelder, «allsang rundt flygelet» og to ukentlige gudstjenester.

– Her kan dagene være nokså like, men hver søndag går vi i kirken. Det gjør at vi får en rutine i hverdagen, sier Elisabeth og Ronald Bye.

De er ikke i tvil om Sjømannskirkens betydning for det norske miljøet i Los Cristianos.

– Presteparet skaper liv og gjør det hjemmekoselig her. Det betyr enormt mye for oss å være en del av dette miljøet. Vi er så heldige som har det så godt!

Del